Det reduserer tjukke mennesker til noe annet enn de er: Hele, kunnskapsrike, mangfoldige og verdifulle individer med fulle og meningsfylte liv.
Det er vektstigmatisering og dehumanisering i praksis.
Gjennom ord og bilder blir tjukke mennesker redusert til stereotyper eller symboler på noe negativt og farlig. Det skaper likegyldighet, distanse og utenforskap.
Denne formen for umenneskeliggjøring har pågått så lenge at vi knapt reagerer lenger.
Det er alvorlig, spesielt når over 50 prosent av Norges befolkning lever med ‘overvekt’ eller ‘fedme.’
Du og jeg har mye makt til å påvirke hvordan vi ser og behandler hverandre. Vi kan ikke endre historien, men vi kan forme fremtiden. Endring starter med å bli bevisst, si fra og kreve bedre.
Media har enda mer makt – og dermed enda mer ansvar. Derfor blir jeg ekstra trist når jeg møter eksempler på slik umenneskeliggjøring i norske medier. Selv de seriøse aktørene faller dessverre i denne fellen.
Jeg vet at det sjeldent handler om ond vilje, men om ubevissthet og implisitte holdninger – noe vi alle bærer med oss, også vi som er tjukke selv. Pluss et mulig tidspress som krever kjappe løsninger.
Bilder av hodeløse tjukkaser former holdninger
Gjennom medienes bilder og illustrasjoner reduseres vi ofte til kroppsfasonger, uten identitet eller verdighet. Hodene kuttes gjerne vekk – et fenomen forskningen kaller “headless fatties”, eller hodeløse tjukkaser på norsk.
Når media fremstiller tjukke mennesker som ansiktsløse kropper, fjernes alle spor av menneskelighet. Og når menneskeligheten fjernes, skapes større rom for moralisering, fremmedgjøring og fordømming. Skillet mellom ‘oss’ og ‘dem’ vokser. Vektstigmatisering forsterkes og legitimeres, mens nettavisene får klikk.
Fremstillingene av kropper på denne måten utløser ubehag hos mottakerne og forsterker negative holdninger. Det viser forskning. De forsterker stereotyper om tjukke som skamfulle og uten selvkontroll. De opprettholder en diskurs hvor høy vekt sees på som et individuelt problem, forårsaket av overspising og mangel på selvkontroll. De bidrar direkte og indirekte til å undergrave kompleksitet og viktige diskusjoner om epidemiologiske sammenhenger. Og om at kroppsdiversitet er noe som skal omfavnes og respekteres. Alltid.
Illustrasjonens rolle i å opprettholde stereotyper
Når en illustratør skaper slike bilder, blir det i tillegg mer enn bare en reproduksjon av visuelle klisjeer. Det er også en bevisst kunstnerisk prosess, hvor detaljer som kroppsholdning, ansiktsuttrykk og symbolikk velges med omhu for å forsterke tekstens tema og budskap.
Til forskjell fra de generiske fotografiene av hodeløse tjukkaser, inkluderer illustrasjonene ofte også hodet – men de tilfører som regel ikke menneskelighet. Ansiktene brukes i stedet til å forsterke stereotype ideer om dumhet, skam, uvitenhet, lettvinte løsninger, manglende selvbeherskelse og kroppslige «feil.»
Sprengte ansikter, tegn på glupskhet, forvirring, ballongmage eller et trist kroppsspråk som signaliserer sløvhet eller skam forsterker folks allerede eksisterende fordommer.
Fra frykt til menneskelighet og representasjon
Vi må finne tilbake til menneskeligheten som har gått tapt gjennom tiår med fryktbasert dekning av overvekt og ‘fedmeepidemi’. Representasjon teller.
Studier viser at nøytrale bilder som viser mennesker med høy vekt i helt hverdagslige aktiviteter reduserer vektbaserte fordommer. Positive fremstillinger bidrar også til økt åpenhet for kroppsdiversitet.
Vi nordmenn har høy tillit til media. Pressen spiller en viktig rolle i forming av holdninger. Endringer de gjør har stor effekt og rekkevidde – og det er avgjørende at de er sitt ansvar bevisst.
Når media velger bilder av hele, ekte mennesker – deg og meg – blir det også lettere å se behovet for å dempe det sensasjonelle språket og de store krigstypene som også så alt for ofte preger dekningen av disse sakene.
En oppfordring til media: Vis hele oss
Jeg ønsker meg økt bevissthet og kunnskap om vektstigmatisering i norske redaksjoner. Et slikt kunnskapsløft vil ikke bare være symbolsk. Det vil være direkte helsefremmende.
Så vis hele oss i dekningen deres. Vi tjukke er i flertall og vi er kommet for å bli.
Vi er noens mamma, pappa, venn, nabo og lekekamerat. Vi er hele mennesker med krav på verdighet og respekt.
Vi har rett til å leve i fred med kroppen vi har, uten at avkledde og karikerte versjoner av oss brukes til skrekk og advarsel og som underholdning.
Jeg forstår at media ikke alltid kan gjøre alle til lags. Men det jeg beskriver her er systematisk og systemisk diskriminering. Min bekymring handler ikke om smak eller preferanse, men om hvordan visuelle framstillinger kan forsterke stereotype oppfatninger.
Jeg tror på at ord og illustrasjoner kan formidle viktige budskap på en respektfull og inkluderende måte – med eller uten humor.
I 2024 har vi imidlertid stort sett kommet dithen at vi har en ryggmargsrefleks som gjør at vi unngår karikering av andre stigmatiserte gruppers kroppstrekk. Jeg håper vi kan komme dit også når det gjelder framstillinger av tjukke mennesker i framtiden.
Konkrete eksempler på problematiske og mer menneskelige framstillinger
Et bilde sier mer enn tusen ord. Vi er hele mennesker som fortjener respekt og representasjon.
Avslutningsvis får du et par eksempler på hvordan en endring kan se ut i praksis, dersom media bruker menneskelige illustrasjoner av tjukke mennesker.
