Og som stinker fordommer, uvitenhet og privilegieblindhet lang vei:
«Slanking funker jo ikke. Du må endre livsstil!»
«Du trenger ikke være så ekstrem for å gå ned i vekt!»
«Man behøver ikke være sulten for å gå ned i vekt!»
Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt dette – ansikt til ansikt og i media. Fra folk med vekttall i helse og ernæring, og fra folk flest.
Det er gaslighting. Invaliderende. Nedlatende.
Å, livsstilsendring? Trening og sunne vaner? Det har jeg ikke tenkt på før!
Funker det ikke med ekstreme dietter, sier du? Ooops. Jeg hoppa rett på Cambridge og ekstrem lavkarbo. Liker snarveier og enkle løsninger nemlig.
Trenger jeg ikke gå sulten? Aha, så jeg gjør noe galt da? Skal jeg spise mer grønt? Bytte til hel, ren mat? Har aldri falt meg inn å prøve! Skyller stort sett ned lettprodukter med Pepsi Max. Blir kaloriunderskudd av det, serru.
Man må nesten ha tynnhetsprivilegier for å ytre slike påstander med skråsikkerhet. For vi tjukke erfarne slankere ville aldri sagt noe sånt til hverandre. Vi vet. Vi har kjent det på kroppen. Vi holder klokelig munn.
Det sitter langt inne å tro på tjukke menneskers livserfaringer. Og på vektforskningen, som bekrefter det vi har kjent på kroppen i årevis – at varig vekttap er en sjeldenhet få forunt.
Det er deilig å føle seg “bedre enn”, og fordommene holdes i live av mediekåte fagfolk. Det sitter langt inne å anta at vi er kompetente, kunnskapsrike mennesker som bryr oss om egen helse.
Dessuten har alle en nabo, kursdeltaker eller et søskenbarn på Gjøvik som faktisk har klart det – fordi de “tok grep”. Kan de, kan du! Men ingen spør hvordan det går etter to eller fem år, eller bryr seg om kostnaden.
Januar – høysesongen for slanking og sånne påstander – er like rundt hjørnet. Nytt år. Nye avisoppslag med fedmeleger og ernæringsfolk som sprer kalorifattige budskap.
Brace yourself. Pust med magen. Vi overlever, men det koster.
Det er slitsomt å skulle rettferdiggjøre sin egen eksistens. Selv som pensjonert slanker hender det jeg får tanker om at jeg er ødelagt, gjør noe feil og bør prøve igjen.
Kanskje vi bare bør gå i hi og komme fram når januar er over?