Overlegen advarer mot slanketrender i sosiale medier – men bare hvis du er normalvektig. Det er en helseskadelig dobbeltstandard.
Algoritmene skiller ikke på BMI når de fyller unges skjermer med før- og etterbilder, usunne kroppsidealer og kreative oppskrifter på hvordan kutte kalorier. Vi trenger ikke sortere mennesker etter kroppsstørrelse for å avgjøre hvorvidt slike slanketrender i sosiale medier skader. Det er likevel nettopp dette overlege Hjelmesæth gjør i sin uttalelse til Nettavisen 25. januar 2025.
Glemte legen løftet om å først og fremst ikke gjøre skade?
En farlig dobbeltstandard
Legen synes det er «dumt» at unge påvirkes av slanketrender og «dietter basert på kaloriunderskudd». Bekymringen hans kommer imidlertid med et helseskadelig forbehold: Mens han frykter at slikt innhold kan skade og føre til spiseforstyrrelser hos normalvektige, mener han samtidig det er nyttig og legitimt for unge i større kropper.
Lavere vekt anses altså som så viktig for denne gruppen, at det ikke bare trumfer bekymringen for deres psykiske helse, men også legitimerer de potensielt skadelige bivirkningene av metodene han advarer tynne mennesker mot. Det er en livsfarlig dobbeltmoral som vitner om et reduksjonistisk menneskesyn og en snever forståelse av hva som utgjør god helse.
Det er et paradoks at fagfolk fortsatt forsvarer kaloriunderskudd som helsetiltak, når deres egen forskning viser at det sjelden gir varige resultater. Vi vet også at slanking ofte er første skritt mot en spiseforstyrrelse, og at et forstyrret forhold til kropp og mat kan gå utover både helse og livskvalitet lenge før det oppfyller kriteriene for en klinisk diagnose.
Kropp og mat fyller mye for mange
Ikke alle unge med høy vekt har et dårlig forhold til kroppen eller utvikler spiseforstyrrelser. Men vi kan med sikkerhet si at høy vekt ikke beskytter mot denne risikoen. Tvert imot ser vi at unge med høy BMI har økt sannsynlighet for å ty til ekstreme og skadelige slankemetoder.
Forskning og samfunnstrender viser noen tydelige trekk som en lege med kjennskap til feltet bør ta med i vurderingen før han uttaler seg om et så sårbart tema som kropp og unge:
- Allerede i tredje klasse ønsker ett av fire norske barn seg en annen kropp.
- Blant ungdom sliter én av fem med negative tanker om mat, kropp og vekt.
- Det er en sterk sammenheng mellom bruk av plattformer som TikTok og Instagram og spiseforstyrrelsessymptomer.
Når forekomsten av spiseforstyrrelser har doblet seg de siste tjue årene, er det både uetisk og faglig uholdbart å begrense bekymringen til dem med lavest BMI, slik overlegen gjør i denne saken.
Stigma og kroppsskam gjør syk
Mennesker med høy vekt møter skadelige fordommer i samfunnet, helsevesenet og sosiale medier. Å vise seg på TikTok i en stor kropp fører ofte til et kommentarfelt fylt av stygge kommentarer.
Jeg antar at det er den forhøyede sykdomsrisikoen enkelte mennesker med høy vekt har, som gjør at overlegen tviholder på vektfokuset i denne saken.
Men når unge mennesker med høy vekt debuterer som slankere, er det sjelden frykten for diabetes type 2 som driver dem. De vil passe inn i et samfunn der tynnhet er normen, en standard sosiale medier hamrer inn med ekstrem kraft. Og som Nettavisens sak illustrerer: Der mangler det ikke på tips til hvordan man kan krympe kroppen.
Sykdomsrisikoen som Hjelmesæths kretser primært tilskriver kroppsvekten, henger i realiteten også sammen med vektstigma og dårlig kroppsbilde.
Det er vondt å føle seg annerledes. Mange som har en høy vekt, lever med en konstant skam over kroppen og frykt for å falle utenfor. Det setter dype spor. Stress knyttet til stigma, ensomhet og et dårlig kroppsbilde har veldokumenterte helsekonsekvenser: økt risiko for hjerte- og karsykdom, tidlig død, diabetes, høyt blodtrykk, betennelse og depresjon.
Internaliserte fordommer fører til negative tanker og følelser om egen kropp, som igjen kan resultere i overspising, mindre fysisk aktivitet og ytterligere vektøkning.
Paradoksalt nok gjør fokuset på kalorier og vekt det vanskeligere å opprettholde sunne vaner. Forskning viser dessuten at vektfokus og slankepress ofte fører til vektøkning, ikke vekttap. Slanking, særlig blant unge, er forbundet med høyere vekt senere i livet, og jo flere slankeforsøk, desto større er sannsynligheten for en høyere vekt som voksen.
Alt dette må også med i regnestykket når man vurderer hvorvidt det er helsebringende å gi grønt lys til kalorirestriksjoner for mennesker med høy vekt i dagspressen.
Høy vekt gir farlige blindsoner
Vi lever i et samfunn der mennesker med høy vekt ofte anbefales adferd som ville blitt kalt spiseforstyrret hos tynne, som det å ignorere kroppens sultsignaler, spise kalorifattig etter regler, veie seg hyppig og trene for å oppnå energibalanse. Når tynne gjør det samme, anses det som farlig. Da kommer bekymringene og hjelpen.
Men når vekten er høy, gjør den store kroppen ofte at man blir usynlig i møte med helsevesenet. Forstyrret spiseadferd stemples først og fremst som et hinder for vektnedgang, både av pasienten selv og helsepersonell, i stedet for å utløse nødvendig hjelp.
Fokus på lavere vekt som helsemål ved såkalte «livsstilsendringer» fører til at kaloriunderskudd ofte anbefales som et universalmiddel for bedre helse når kroppen er stor. Sammen med det internaliserte stigmaet mange i store kropper bærer med seg, gjør dette at spiseforstyrrelser ofte blir underdiagnostisert når vekten er høy.
Hjelmesæth framstår derfor som en talsperson for den skadelige diettkulturen han advarer mot, og blir en slags influenser i hvit legefrakk som ukritisk verdsetter en mindre kropp.
Sult er sult
Har man en kropp som er større enn normen, lærer man tidlig å overhøre sult, drøye maten og spise kalorifattig. Men er dette virkelig strategier vi ønsker at unge skal ta med seg inn i voksenlivet?
«Når folk snakker om kaloriunderskudd, snakker man i realiteten om å sulte seg selv, men det brukes penere ord», påpeker journalist og sykepleier Ingeborg Senneset i samme sak. Ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør beskriver også hvordan konsekvensene av underernæring er mange og alvorlige.
Når vi spiser for lite, slår kroppen alarm. Den skiller ikke mellom et ønsket vekttap og reell hungersnød – og bryr seg ikke om kaloriunderskuddet er forskrevet av TikTok eller en overlege ved et offentlig sykehus.
Sult er sult uansett BMI. Kroppen er klok på den måten. Sult betyr livsfare. Den forsøker bare å beskytte oss.
Det finnes ingen magisk BMI-grense som demper sultfølelsen som river i magen og gjør det vanskelig å sovne om kvelden. Å gå på skolen med for lite mat i kroppen, trene i kaloriunderskudd, takke nei til mat med venner for så å overspise i skjul når sulten ikke lenger lar seg kontrollere – ingenting av dette er helsefremmende. Likevel er dette en del av det hemmelige livet mange i store kropper lever for å nå opp til samfunnets tynnhetsnorm.
Når fagfolk som overlege Hjelmesæth validerer kaloriunderskudd og slanketrender som veien til bedre helse for unge med høy BMI, legitimerer de en kultur der mat må fortjenes, sult blir en seier, og trening reduseres til kalorikontroll.
Trygghet over slankepress
I artikkelen anbefaler overlegen at unge med høy BMI får veiledning av familie, bekjente eller helsevesenet hvis de skal ned i vekt. Men barn og unge trenger ikke at deres nærmeste bekrefter det de allerede frykter: at kroppen deres er feil og må endres. De trenger trygghet, ikke slankepress.
La oss heller lære bort at mat er næring, nytelse og fellesskap. La oss koble bevegelse med glede, i stedet for å gjøre trening til et verktøy for å holde orden i kaloriregnskapet. Og ikke minst: La oss gi barn og unge trygghet i at kroppen deres er til å stole på – og at den skal lyttes til, både når den sier den er sulten og når den er mett.
Når media ringer for en kommentar om skadelige slanketrender, har enhver lege et særlig ansvar for å huske sitt grunnleggende løfte:
Primum non nocere. Først og fremst – ikke gjør skade.
Om bedre helse faktisk er målet, burde vi heller fokusere på tiltak som fremmer helse uavhengig av hva tallet på vekten viser.
Og fristes du til å gi råd om hvor mye eller lite folk bør spise, gjør det i et trygt rom, ansikt til ansikt med den du skal hjelpe. Da får du kanskje øye på at unge mennesker ikke trenger en flom av videoer med kalorifattige tallerkener i feeden sin.
De trenger nok mat og trygge steder, både hjemme og i sosiale medier, hvor de kan bygge et sunt forhold til kropp og mat som varer livet ut.
For god helse er mye mer enn vekt, uansett hvilken størrelse kroppen har.
