Fra sprengstoff til avhengighetsskapende piller: Slankemedisinenes dystre historie

Slankemedisin har lenge vært big business, men til hvilken pris? Noen har tjent mye på at man har tillatt denne typen eksperimenter – og det er ikke deg og meg.

Jakten på løsninger for å få mennesker ned i vekt har, gjennom medisinens historie, ført til kontroversielle og risikofylte behandlingsmetoder som tukler med stoffskiftet og appetitten vår. Det startet lenge før «fedmeepidemi» var et ord på alles lepper.

Under finner du en kronologisk tidslinje over slankemidler gjennom tidene og hvordan de har etterlatt seg et spor av dødsfall, helseskader, rettssaker, tilbaketrekkinger og dyrekjøpte erfaringer.

«Off-label»

Mange av medisinene har vært foreskrevet såkalt «off-label». Det betyr at medisinen brukes på en annen måte enn det den opprinnelig ble godkjent for av helsemyndighetene. Når en medisin godkjennes, er det for bestemte sykdommer, doseringer eller aldersgrupper. Hvis en lege velger å bruke medisinen til noe annet enn dette – for eksempel for en annen sykdom, dose eller aldersgruppe – kalles det off-label bruk. Dette er lovlig og ganske vanlig i medisinsk praksis, spesielt hvis leger mener medisinen kan ha en positiv effekt basert på erfaring eller forskning. Off-label betyr altså ikke at medisinen er farlig, men at den brukes utenfor det opprinnelige godkjente formålet.

Ozempic er et godt eksempel på en slik praksis. Det inneholder virkestoffet semaglutide og ble opprinnelig godkjent for å behandle diabetes type 2, da det bidrar til å regulere blodsukkeret. Men mange leger forskriver Ozempic off-label for vekttap, siden det også reduserer appetitten.

FDA og deres rolle

FDA (Food and Drug Administration) er den amerikanske myndigheten som godkjenner medisiner og mat for å sikre at de er trygge og effektive. Når FDA godkjenner et legemiddel, betyr det at det har gått gjennom grundige tester og forskning, og at risiko og bivirkninger er nøye undersøkt. FDA-godkjenningen påvirker ofte om medisiner også blir godkjent i Europa og Norge. Europeiske myndigheter, som Det europeiske legemiddelkontoret (EMA), tar ofte hensyn til FDAs vurderinger, noe som kan gjøre det enklere og raskere å få medisiner til markedet her.

Tidslinje over slankemedisiner gjennom tidene

OBS! Listen er ikke uttømmende og vil oppdateres og utvides over tid.

  • 1892 – Stoffskiftehormoner (skjoldbruskhormoner)
    • En av de tidligste medisinske tilnærmingene til vekttap, men risikoen for hjerteproblemer gjorde den kontroversiell og utrygg.
    • Virkestoff: Skjoldbruskhormoner
    • Bivirkninger: Hyperthyroidisme, hjertebank, forhøyet stoffskifte.
    • FDA-status: Bruken avtok på 1950-tallet på grunn av alvorlige bivirkninger.
  • 1932 – Dinitrophenol (DNP)
    • Opprinnelig brukt i sprengstoffproduksjon under første verdenskrig. Man observerte at fabrikkarbeidere gikk ned i vekt, noe som førte til eksperimenter med DNP som vekttapsmiddel.
    • Bivirkninger: Potensielt dødelig overoppheting, nerveskader, grå stær
    • FDA-status: Aldri godkjent. Dukker imidlertid fremdeles av og til opp i uregulerte slankepiller.
    • Tilbaketrukket: Forbudt av FDA i 1938 på grunn av giftighet og alvorlige bivirkninger.
  • 1940-tallet – Amfetamin (Benzedrine)
    • Amfetamin ble svært populær som slankemiddel på grunn av effekten på appetitt og energi
    • Bivirkninger: Alvorlig avhengighet, hjerteproblemer, høyt blodtrykk.
    • FDA-status: Benzedrine ble lenge brukt off-label. Det er fortsatt godkjent som middel mot nesetetthet, men er begrenset for vekttap. Ikke brukt i Norge.
    • Tilbaketrukket: Begrenset for bruk for vekktap på 1960-tallet på grunn av sin avhengighetsskapende effekt.
  • 1950-tallet – Dietylpropion (Tenuate)
    • Appetittdempende middel. Sentralstimulerende middel som reduserer sultfølelsen.
    • Bivirkninger: Hjertebank, angst, høyt blodtrykk, søvnløshet og risiko for avhengighet
    • FDA-status: Dietylpropion er fortsatt godkjent, men brukes meget begrenset og kun i korttidsbehandling med tett oppfølging på grunn av høy risiko for bivirkninger og avhengighet. Ikke godkjent i Norge.
  • 1973 – Fenfluramin og phentermin (Fen-Phen)
    • Fen-Phen ble foreskrevet off-label og oppnådde raskt status som «mirakelmiddel» før farene med serotoninøkningen og hjerteskadene kom frem.
    • Bivirkninger: Alvorlig risiko for hjerteventilskade og pulmonal hypertensjon.
    • FDA-status: Fenfluramin godkjent i 1973; Fen-Phen-kombinasjonen aldri formelt godkjent, men ble trukket etter en FDA-forespørsel i 1997 på grunn av helserisiko. Ble aldri godkjent i Norge.
    • Tilbaketrukket: I 1997 etter rapporter om hjerteventilskader.
  • 1991 – Fluoksetin (Prozac)
    • SSRI som opprinnelig ble godkjent for behandling av depresjon, men også brukt off-label for å redusere appetitt
    • Bivirkninger: Kvalme, søvnproblemer, risiko for suicidal atferd hos unge
    • FDA-status: Godkjent som antidepressiva, brukt off-label for vekttap. I Norge ble fluoksetin godkjent i 1989 under merkenavnet Fontex.
    • Fortsatt godkjent for behandling av bulimi som supplement til psykoterapi, både i USA og Norge, som supplement ved samtidig psykoterapi for å redusere overspising og fremkalling av brekninger (gjelder også i Norge)
  • 1997 – Sibutramin (Meridia)
    • Brukt som appetitthemmer før det ble klart at risikoen for alvorlige kardiovaskulære hendelser var for stor
    • Bivirkninger: Økt blodtrykk, hjerteinfarkt, slag
    • FDA-status: Godkjent i 1997. Ble godkjent for bruk i Norge i 2001. I januar 2010 anbefalte Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) at alle legemidler som inneholder sibutramin, ikke lenger skulle forskrives eller utleveres i EU-land, inkludert Norge og Island, på grunn av økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og den ble trukket fra det norske markedet i 2010.
    • Tilbaketrukket: 2010 grunnet risiko for hjerteinfarkt og slag.
  • 1999 Orlistat (Xenical)
    • Orlistat brukes for vekttap og vektkontroll. Fungerer ved å blokkere fettopptak i stedet for å dempe appetitt. Orlistat virker ved å hemme enzymet lipase, som bryter ned fett i tarmen. Dette hindrer opptaket av omtrent 30 % av fettet i kosten, som i stedet skilles ut gjennom avføringen.
    • Bivirkninger: Fettdiaré (ofte beskrevet som fet avføring), flatulens, hyppige og brå toalettbesøk, samt mulige gastrointestinale plager. I sjeldne tilfeller kan det også føre til leverskader. Pakningen til Orlistat inkluderer en advarsel om risikoen for leverskade og oppfordrer brukere til å være oppmerksomme på symptomer som gulsott, smerter i magen, og mørk urin. På grunn av bivirkningene brukes det med forsiktighet og i kombinasjon med en lavfettdiett for å minimere mageplagene.
    • FDA-status: Godkjent av FDA i 1999 som reseptbelagt legemiddel under navnet Xenical og er fortsatt i salg. Godkjent for bruk i Norge i 1998, et av de få tilfellene der et legemiddel ble godkjent i Europa før USA.
  • 2012 – Lorcaserin (Belviq)
    • Lorcaserin var en av få nye vekttapsmedisiner på markedet på ti år, men ble trukket etter rapporter om kreft.
    • Bivirkninger: Forhøyet risiko for flere krefttyper
    • FDA-status: Godkjent i 2012 for vekttap
    • Tilbaketrukket: Tilbaketrukket i 2020 pga. risiko for kreft som ble oppdaget i kliniske langtidsstudier. Belviq ble aldri godkjent for bruk i Norge eller andre europeiske land.
  • 2014 – Naltrekson og Bupropion (Mysimba)
    • Kombinasjonen av naltrekson (en opioidantagonist) og bupropion (et antidepressivum) virker på sentralnervesystemet for å påvirke belønningssystemet og appetittreguleringen. Bupropion reduserer sultfølelse, mens naltrekson demper lysten på mat.
    • Bivirkninger: Kvalme, oppkast, forstoppelse, hodepine, søvnløshet, angst, økt blodtrykk, hjertebank, svimmelhet
    • FDA-status: Godkjent av FDA i 2014 for vekttap hos voksne med overvekt eller fedme. Godkjent av Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) i 2015 for behandling av overvekt hos voksne. I Norge ble Mysimba tilgjengelig på markedet i oktober 2017. Kan forskrives på blå resept i Norge etter individuell søknad fra lege for utvalgte grupper.
  • 2014 – Liraglutid (Saxenda)
    • Liraglutid er en GLP-1 (glucagon-like peptide-1) reseptoragonist som etterligner kroppens naturlige GLP-1 hormon. Dette hormonet påvirker hjernens appetittregulering og senker hastigheten på tømmingen av magesekken, noe som reduserer sultfølelsen og kan føre til vekttap.
    • Bivirkninger: Kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse, lavt blodsukker, pankreatitt, galleblæreproblemer, nyreproblemer
    • FDA-status: Godkjent av FDA i 2014 for vekttap hos voksne med overvekt eller fedme, særlig ved vektrelaterte helseproblemer. Godkjent for bruk i Norge i 2015. I 2019 ble det tilgjengelig på blå resept for behandling av fedme. Imidlertid ble refusjonen fjernet fra 1. februar 2023, og Saxenda er nå kun tilgjengelig på hvit resept, med unntak for pasienter med kroppsmasseindeks (KMI) over 50 og alvorlige vektrelaterte sykdommer.
  • 2021 – Semaglutide (Wegovy)
    • Har samme virkestoff som diabetesmedisin (Ozempic) og har raskt blitt en av de mest populære vekttapsmedisinene til tross for strenge advarsler.
    • Semaglutid er en GLP-1 (glucagon-like peptide-1) reseptoragonist. GLP-1 er et hormon som kroppen naturlig frigjør etter måltider for å hjelpe til med å regulere blodsukkeret og appetitten. Ved å etterligne GLP-1 reduserer semaglutid sultfølelsen, bremser tømmingen av magesekken og fremmer en følelse av metthet. Dette fører til redusert matinntak og bidrar til vekttap.
    • Bivirkninger: Pankreatitt, galleblæreproblemer, lavt blodsukker.
    • FDA-status: Godkjent i 2021 for vekttap, ble tilgjengelig i Norge fra januar 2023
    • FDA-advarsel: Pakningen inneholder advarsel om risiko for pankreatitt og skjoldbruskkjertelsvulst observert i dyrestudier.
  • 2024 – Tirzepatid (Mounjaro / Zepbound)
    • Akkurat som Wegovy, var tirzepatid først godkjent for diabetes type 2, men viser også betydelig vekttap som en bieffekt og brukes derfor også som slankemedisin.
    • Tirzepatid er en GIP (glucose-dependent insulinotropic polypeptide) og GLP-1 (glucagon-like peptide-1) reseptoragonist som etterligner to tarmhormoner som regulerer blodsukkeret og appetitten. Dette gir bedre blodsukkerkontroll og reduserer appetitten.
    • Bivirkninger: Vanlige bivirkninger inkluderer kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse og magesmerter. Alvorligere bivirkninger kan inkludere pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen) og hypoglykemi (lavt blodsukker). FDA har pålagt Mounjaro å advare om risiko for pankreatitt og risiko for skjoldbruskkjertelsvulst (observasjoner gjort i dyrestudier). Personer med en historie av skjoldbruskkjertelkreft bør unngå Mounjaro.
    • FDA-status: FDA godkjente tirzepatid for diabetes i 2022 som Mounjaro og spesifikt for vekttap i oktober 2024 under navnet Zepbound i USA. Godkjent i oktober 2024 for vektkontroll, også i Norge. Her brukes den under navnet Mounjaro.

Relevante podcastepisoder:

Radio Ligevægt
Maintenance Phase

Diverse artikler om temaet:

Skroll til toppen