Mens samfunnet over tid har fått større toleranse overfor mennesker med forskjellige legninger eller etnisiteter, viser studier at vi har blitt mindre tolerante overfor folk med høy vekt.
Det er alvorlig. Vektstigma er forbundet med en økt risiko for dødelighet på nesten 60 %, ifølge studier som har undersøkt hvordan diskriminering påvirker helsa.
Dette gjelder deg, meg, naboen, din gode kollega, barnet ditt, barnebarnet ditt – de fleste nordmenn har en høy vekt.
Medienes skadelige bildebruk
Da jeg nylig intervjuet medie- og samfunnsforsker Lene Bull Christiansen i min podcast, snakket vi blant annet om hvordan ord og bilder skaper virkelighet.
Og hvordan medias fremstilling av tjukke mennesker påvirker vårt syn på oss selv og verden.
Vi kom innom fenomenet som på fagspråket kalles «hodeløse tjukkaser» (eller «headless fatties» på engelsk), som oppsto tidlig på 2000-tallet da saker om den såkalte fedmeepidemien eksploderte og media trengte bilder som illustrerte problemet.
Bilder hvor hodet er klippet vekk
Vi ser hver dag bilder av overvektige mennesker hvor hodet er klippet vekk eller skjult. Vi ser bare den tjukke kroppen, ofte bakfra og gjerne i uflatterende klær. Som regel i form av nærbilder av nakne mager hvor noen klyper i fettet eller holder et målbånd rundt. Ofte akkompagnert av unaturlig store porsjoner usunn mat.
Bildene plasseres under negative og sensasjonelle overskrifter om risikofaktorer og samfunnsøkonomiske belastninger, eller tips til hvordan du kan få det farlige magefettet til å forsvinne.
– Når hodet ikke vises, fjernes menneskeligheten fullstendig. Når historiene handler om at fedme er farlig og må bekjempes, blir tykke kropper symboler på noe truende. Dette skaper frykt både for å bli tjukk og for tjukke mennesker, som sees som en trussel mot samfunnet, sier Christiansen.
Dehumaniseringens skadelige effekter
Dehumanisering bidrar til å legitimere urettferdighet fordi det svekker empatien vi normalt ville hatt overfor andre mennesker.
– Hvis dehumaniseringen fortsetter, aksepterer samfunnet stadig hardere tiltak mot denne gruppen fordi de betraktes som mindre menneskelige. Mekanismen er godt kjent innenfor samfunnsvitenskapen. Vi har sett det samme med etniske og religiøse minoriteter. For eksempel har krigen mot terror ført til dehumanisering av muslimske minoriteter, fortsetter hun.
Det skader vår egen oppfattelse av oss selv og sier indirekte noe om tjukke menneskers plass på rangstigen i samfunnet. Det er ekstra skadelig for barna våre som også speiler seg i disse bildene og internaliserer holdningene de representerer lenge før de kan sette ord på det selv. Og det er skadelig fordi leger og andre fagfolk som er her for å hjelpe, også bare er helt vanlige mennesker som adopterer de negative stereotypene disse bildene tegner.
Økt representasjon og flere nyanser
Så hva kan du og jeg gjøre?
Det første steget er å bli bevisst problemstillingen og ta til seg kunnskap om effekten av vektstigmatisering. Og ta den ubehagelige jobben det er, å bli kjent med sine egne bevisste og ubevisste fordommer. Leser du dette, er du allerede på god vei.
Skriver du om vektrelaterte temaer, enten i avisen eller på sosiale medier, tenk gjennom bildene og ordene du bruker. Som regel kan man diskutere viktigheten av god ernæring og trening uten å bruke mennesker med overvekt og fedme som eksempler på hvorfor det lønner seg å trene eller spise på en spesiell måte. Sunn mat og bevegelse er viktig for alle, uansett kroppstørrelse.
Jobber du i en avis, sørg for at sakene du skriver illustreres av bilder som ivaretar menneskeligheten og verdigheten til de du skriver om, og ikke bare fungerer som fryktinngjytende «clickbait» som forsterker fordommer og stereotyper.
Et annet konkret tiltak er å lage en bildebase som viser overvekt på mange forskjellige måter. Nationalt Center for Overvægt i Danmark har gjort dette, og norske myndigheter må gjerne la seg inspirere. Der vises tjukke mennesker i hverdagslige situasjoner som de hele menneskene de er, på en verdig måte og med større mangfold enn det som i dag er vanlig.
Billeder er med til at skabe virkeligheden og skabe fortællinger. Lige nu er fortællingen, at personer med overvægt er dovne, dumme og uhygiejniske, og hvad der ellers kan blive påduttet af fordomme. De her billeder skal vise nuancerne.
– Nationalt Center for Overvægt
Lytt gjerne til podcastepisoden med Lene Bull Christiansen hvor vi diskuterer hva mer som kan gjøres for å gjøre verden til et litt bedre sted for tjukke mennesker.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å diskutere dette temaet videre. Jeg sparrer gjerne med deg.
Definisjonen av og eksempler på dehumanisering
Når man ser på eller behandler andre mennesker som om de ikke er menneskelige, og fratar dem menneskelige egenskaper og verdighet. Det gjør det lettere å behandle dem dårlig eller urettferdig. Noen eksempler:
- Språkbruk: Når man bruker nedsettende kallenavn eller omtaler en gruppe mennesker som dyr, objekter eller maskiner. For eksempel, å kalle en person for «trussel», «kostnad» eller «parasitt» for å antyde at de er uverdige eller skadelige.
- I media: Når mediene fremstiller en gruppe mennesker som mindre intelligente, mindre følsomme eller mindre komplekse enn andre. For eksempel, hvis nyhetsdekningen av en bestemt etnisk gruppe bare viser dem som kriminelle eller fattige, men aldri som dyktige eller vellykkede mennesker.
- Politikk og lovverk: Når politikere eller lover behandler en gruppe mennesker som mindre verdt eller mindre beskyttet av loven. For eksempel, lover som avviser rettighetene til en bestemt minoritetsgruppe, eller politikere som omtaler flyktninger som en «trussel» eller «bølge» i stedet for som mennesker som søker trygghet.
- Historiske eksempler: Under Holocaust ble jøder og andre minoriteter omtalt som «undermennesker» og behandlet på grusomme måter, noe som gjorde det lettere for nazistene å rettferdiggjøre deres utryddelsespolitikk.
Kilde: Chat GPT, 27.05.24