Denne uken seilte en bok med ordene «intuitiv spising» i tittelen inn på bestselgerlisten. Jeg har selv gått på kurs for å bli sertifisert hos Evelyn Tribole og Elyse Resch, ernæringsfysiologene og opphavskvinnene bak dette vektnøytrale rammeverket.
Det er ikke mange i Norge som skriver om temaet. Jeg ble nysgjerrig og tok en titt.
Ingen kildehenvisninger
Når man gir ut en bok man tjener penger på, er det etisk tvilsomt å plukke fra andres arbeid uten å kreditere og gi kontekst. Når det gjelder intuitiv spising, er det fremdeles lett å komme unna med en slik unnlatelse siden veldig få nordmenn har et forhold til hva denne tilnærmingen til mat egentlig innebærer.
I boken skrives det altså om “intuitiv spising”, men uten referanser til rammeverkets opprinnelse.
Boken inneholdt faktisk ingen referanser overhodet, selv om den i stor grad er bygget over eksisterende tankegods og modeller innenfor fagområder som omhandler emosjonell spising, overspising etc..
Selve ordene “intuitiv spising” er ikke beskyttet av opphavsrett. Til det er de alt for generiske, og det er kanskje det forlaget Nor og forfatteren Torunn Ytrehus lener seg på?
Boken «Inuitive Eating» hvor rammeverket inngår, er imidlertid beskyttet av opphavsrett.
Det kan jo hende forlaget har innhentet tillatelse?
Uansett hadde en kildehenvisning eller to vært på sin plass, spesielt siden innholdet tas ut av sin opprinnelige kontekst og dermed mister viktige aspekter og sin opprinnelige intensjon.
Å låne fra andre uten å si ifra, er det ok?
I Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) sin etiske sjekkliste for sakprosa står blant annet dette under avsnittet for sitater og kildehenvisninger:
Mange sakprosabøker bygger helt eller delvis på andres arbeider. Forfattere av populære fremstillinger er like forpliktet til å respektere opphavsretten som forfattere av vitenskapelige utgivelser.
NFFO: https://nffo.no/juridisk/etisk-sjekkliste/5-sitater-og-kildehenvisninger
- Hvordan er det redegjort for hva som er sitater og omskrevne sitater hentet fra andre?
- Er mengden sitater av rimelig omfang, slik at boken fremstår som et selvstendig verk?
- Hvordan har forfatter og forlag ivaretatt rettighetene til andres stoff som boken bygger på?
- Finnes det formuleringer uten anførselstegn i teksten som også finnes i andre verk?
- Er organiseringen av stoffet originalt for fremstillingen, eller finnes den også i andres verk?
- Er andres verk kreditert i henhold til «god skikk»?
- Fremgår det klart hva som er forfatterens egne funn, og hva som er andres oppdagelser?
Men selv ikke når de ti prinsippene (dog lettere omskrevet), som utgjør selve kjernen i intuitiv spising, listes opp ved siden av sult- og metthetsskalaen (som for øvrig heller ikke et originalt verk produsert av forfatteren), nevnes noe som kan gi leseren en forståelse av at dette ikke er forfatterens egne ord og oppdagelser, men et evidensbasert rammeverk med en validert vurderingsskala («assessment scale») som har vært i utvikling siden det først ble introdusert helt tilbake i 1995.
Det blir litt som om jeg skulle skrevet en bok om viktigheten av å spise råvarebasert, og i den skisserte en modell hvor jeg delte maten inn i fire grupper basert på prosesseringsgrad. Også utelater jeg å nevne at det er ikke jeg som har funnet på denne inndelingen, men at det faktisk er et allerede etablert rammeverk med et konkret opphav, en spesifikk hensikt og forskning knyttet til seg (NOVA-klassifiseringen for deg som lurer).
Så hvis du vil du lære mer om hva intuitiv spising egentlig er, anbefaler jeg i stedet disse bøkene:
«Intuitive Eating» (4. utgave) av Evelyn Tribole og Elyse Resch (den originale boken):
https://www.adlibris.com/no/bok/intuitive-eating-4th-edition-9781250255198
«Vejen til vægtneutral sundhed: Intuitiv spising» av Inger Bols (mer lettlest siden den er på et skandinavisk språk, og her er innholdet gjengitt i rett kontekst og delt med tillatelse):
https://www.adlibris.com/no/bok/intuitiv-spisning-9788740666212