Illustrasjonen og språkbruken i Aftenpostens kommentar om barnefedme er ikke bare karikerende – den er et uttrykk for dehumanisering. Når kroppstrekkene til en utsatt gruppe brukes som visuell punchline, forsterkes stigma og fordommer. Med ord som «flesk» og «valgflesk» reduseres barn med høy vekt til samfunnskostnader og politiske virkemidler. Dette er både problematisk og ufølsomt. […]
Når ble det greit å karikere barn med høy vekt? Read More »
Bakgrunn Mange aktører tjener på at vi ukritisk aksepterer BMI som en vitenskapelig standard – alt fra legemiddelindustrien og slankebransjen til forsikringsselskaper og private helseaktører. Dette har skapt et blomstrende marked for alt fra slankesprøyter og dietter til kirurgiske løsninger. Jeg ønsker å gi oss flere knagger å henge diskusjonen om «overvekt» og «fedme» som
Slankemedisin har lenge vært big business, men til hvilken pris? Noen har tjent mye på at man har tillatt denne typen eksperimenter – og det er ikke deg og meg. Jakten på løsninger for å få mennesker ned i vekt har, gjennom medisinens historie, ført til kontroversielle og risikofylte behandlingsmetoder som tukler med stoffskiftet og
Fra sprengstoff til avhengighetsskapende piller: Slankemedisinenes dystre historie Read More »
Kroppsvekten bestemmes i stor grad tidlig i livet og forsøk på å gå ned i vekt resulterer sjelden i varig vekttap. Samtidig viser forskningen at vektstigma, diskriminering og mobbing er skadelig for fysisk, psykisk og sosial helse. Det samme er et dårlig kroppsbilde. Så hvordan henger egentlig vekt og helse sammen?